Det vanskeligste som finnes, er nok å klare å tilgi, eller forsone seg med fortiden. Men, det er livsviktig for å komme videre i livet. Dog kan man slite med traumer som gjør det ulevelig å fungere normalt, det er da det kan være til hjelp å virkelig stille overgriperen, personene, eller tingene til veggs,….og virkelig samle kreftene og be for personen/e, uansett om de lever eller er døde, «snakke til dem» som om de skulle stått foran deg, og be dem gå mot lyset, til Gud’s omsorg og tilgivelse. Be Gud om å ta imot dem, gi dem fred, og be samtidig personen/e direkte som om hen skulle stå foran deg, om å ta imot Gud’s nåde og kjærlighet. Forbønn for de døde, eller bønn for de levende, si at det er tilgitt,…det kan fungere overraskende bra. Har du tro på at rettferdighet uansett vil skje, stol på Gud. Om du ikke opplever det du mener er rettferdighet i ditt liv, la Gud ta seg av saken. Du skal og må kunne gå igjennom resten av ditt liv i tro og nåde, og ikke minst vel vitende at det som plager deg er indre demoner som opererer på egen hånd, og ikke ER personen/e som har krenket deg.
Du trenger ikke dvele ved det vonde, du er fri, fra og med i dag! Og la den eller de som krenket deg, gå. Forsone seg med hva som har skjedd er vondt og kanskje for deg umulig, men det finnes en vei fram og ut.
Jeg er ingen prest, profet eller på noen måte benådet, men jeg vet av egen erfaring, at å gi de som har gjort deg vondt, nåde, det gir deg selv styrke.
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2018-01-26/Tilgivelse-og-forsoning-571816.html